You try... You really do your best. Every single day of your life. You always try to satisfy all requirements and tasks from all side in your life. Its hard to keep going on, because you are so tired of everything. Life should not be a war where you have to be in the lead year in and year out, without rest. Its not human.

You look at me with a smile and your head raised up like this is not so bad. But I know your heart is filled with pain and surrounded byy tears and loneness. I want to hug you and tell you that I want to help you. You are loved! And you are absolutely the strongest person I know! You`re my HERO!

I wish I could make your world better, but we both know so well I cannot help you out. Nobody can. Its to far complicated, and I barley understand any of the problems since you hide it all behind your mask so well. And I know why you do that. You simply try to survive it all.

I know your afaird to tell the world, because they wont understand. They will just make it worse. Make you feel worse about yourself...But if you dont, its okay. We can just hang out and talk about clothes, the news, boys or movies. You just need to know that you`re not Alone!

#fight #pain #friendship #strong #hero #love #hope




 Dette året har jeg satt meg noen klare mål jeg vil jobbe mot. Jeg tror kanksje ikke jeg vil klare å nå alt dette i år, men hvis jeg kommer på god vei med noe vil jeg være veldig fornøyd, for dette er ikke akkuratt enkle gjøremål. Jeg skrev i forje innlegg at jeg ønsker å få i gang livet etter lang tid hjemme med utbrenthet og smerter. Jeg håper jeg klarer å flytte på hybel, komme i gang med studier og en deltidsjobb. Kunne trene og være sosial med venner. Men det er ikke bare bare, og desto viktigere er det å konsentrere meg om en ting av gangen. Som nå er det nav og hybel. Alt henger sammen, så for å bli såppas kvikk at jeg orker å studere og jobbe må jeg ha et rolig sted å bo. Men siden jeg er student, ( dvs har ett fag på skolen, da dette er det meste jeg har turt å begynne med nå etter jul) så får jeg ikek støtte fra nav. MEN jeg studerer for få prosent til å få bostiped og dekket utgifter for en hybel.. Så jeg faller mellom to stoler..  Det har dermed blitt en hard start på det nye året...Men jeg gir ikke opp. Dette er nå første pri og ordne opp i, og dette skal jeg klare!

 Nå er det gått snart 2 måneder siden operasjonen, og jeg er veldig mye friskere allerede. Går perfekt med en krykke og kan halte meg frem uten støtte i ny og ne også. Det føles HERLIG! Dermed har jeg også klart å fått en kick start på det sosiale, og har kost meg masse! Så fremskritt har jeg absolutt! I morgen er det tid for sykehuset igjen for CT og sjekk, så det blir spennede. I morges spilte jeg inn en video, men da pcen her lever sitt eget liv har jeg ikke fått redigert den ferdig før nå i kveld, men bedre sent enn aldri.




Jeg vil begynne med å ønske dere alle et GODT NYTT ÅR! Det føles veldig godt å komme inn i et nytt år nå, hvor man kan legge hele forje år bak seg og designe det nye året som man vil. Det som er spennende og ikke minst litt skummelt er jo at det man planlegger aldri blir helt etter punkt og prikke, men det betyr ikke at det ikke blir til noe bedre.

For å få mest ut av livet må vi bare ta noen sjanser og holde spiriten oppe rett og slett. Mine forsetter for i år er virkelig å komme i gang med livet igjen etter en lang tid med ro hjemme pga smerter og utmattelse. Jeg kan nesten ikke vente med å begynne med trening, studier, sosialt morro, jobbe, hybel og kunne unne med det lille ekstra som følge av egen økonomi. Jeg går inn i det nye året, klar for alle nye utfordringer og ikke minst klar for å kjenne at jeg lever! 







Nå har tiden kommet for å fortelle litt om min opplevelse av førjulstiden og selve juleaften. Alt har vært annerledes i år. Etter hofteleddsdysplasi operasjonen min for akkuratt en måned siden på selve juleaften, har livet vært snudd om. Men tiden har gått fort allikevel. Sykehusetiden har vært utrolig lærerik, litt skummel, tøff men samtidig koselig og god. Jeg er veldig takknemlig for all hjelp jeg har fått av leger, kirurger, sykepleiere, fysioterapeuter, familie og ikke minst flere andre pasienter som var så hyggelige og gode. Og jeg håper alle får en god jul. Alle ute og inne, nærme og langt borte, nære og ukjente og ikke minst de som sliter mest med sykdommer, ensomhet, sorger og vonde følelser. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe alle som har hjulpet meg tilbake, og ikke minst hjelpe alle de som faktisk trenger det mest. Men først må jeg bli helt frisk selv. Og jeg føler tiden nærmer seg. 

Er veldig godt å tenke tilbake å se hvor langt jeg har kommet siden sykehuset. I år på juleaften hadde jeg en av mine største fremskritt hittil takket være pappas motivasjon, og i tillegg fikk jeg levert en gave til en gammel venninne, vært med Mamma i kirken sammen med min bestevenninne og hennes familie og ikke minst hatt en hyggelig julekveld. Det er ikke så lett å få til alt når man hopper rundt på krykker og går på sterke smertestiller +++ Men denne tiden har vært fin uansett, hvis vi ser vekk fra lille juleaften.. Da fikk jeg virkelig oppleve året uflaks dag. Klarte å skli med krykkene så jeg måtte ta meg imot med det opererte beinet som jeg sliter med enda to dager senere i tillegg til de vanlige smertene.. Jeg ble dyttet vekk inni bokhandelen av en gammel dame som brøt seg frem så jeg nesten falt, og en kar som har gjort meg vondt og som jeg aldri ville se igjen.. Dukket opp på døra mi.. Var helt kaotisk dag.. Og vond.. Men heldigvis er gode venner bare en telefonsamtale unna, takk og lov for det. I slike tider som det her er det mye godt men også mye vondt som skjer.. Jeg håper alle tar vare på de rundt seg, og får en så god jul som overhode mulig. XOXO Marita







Da har jeg allerede hatt flere dager hjemme med familien, ja litt over en uke faktisk, da jeg kom hjem tirs. 2.des. Har vært en skikkelig overgang fra sykehuset og til å komme hjem, men nå begynner virkelig ting og bli bedre. Under denne tia har jeg klart å bli enda mer selvstendig, tatt ut alle sting fra de åtte operasjonspunktene og blitt mye tryggere på smerter og kroppen min. Har dessverre ikke orket å blogge da tia har vært veldig slitsom og tung. Men nå går ihvertfall alt bare en vei, og det er fremover.

Jeg er og har vært så glad og lett den siste tiden, og ikke minst så utrolig takknemlig for den herlige behandlingen jeg fikk på sykehuset og at jeg i det hele tatt har fått operasjon og opphold gratis. Jeg må si jeg er stolt av den delen av politikken i Norge. Er jo tross alt bare vinn vinn situasjon å få folk friske så vi kan yte mer for landet og ikke gå på trygd og uføre pga noen skader vi ikke har råd til å betale for oss. Jeg hadde nok vært en dem som aldri kunne fått operasjonen jeg trengte hvis vi måtte punge ut med alt... Men her i Norge er poltikken smart og vi er en av få land som har funnet ut av dette er lønnsomt. Og det at jeg er født her med dette systemet og i dette årtusenet der alle nesten får hjelp, DET er jeg så varm i hjertet for og evig takknemlig for at jeg har ikke ord! Så TAKK til Gud eller tilfeldigheten eller hva som sto bak dette, jeg er hvertfall Veryyy Veryy GRATEFUL! <3




 




Ehm jaaa.. Da vet jeg nesten ikke hva jeg skal si.. Er bare få timer til jeg blir kjørt tilbake til sykehushotellet før den store dagen i morgen, da jeg er første mann ut. Har hatt helgeperm nå i helgen etter masse prat med alle som har med operasjonen å gjøre nå sist fredag. Må si jeg føler jeg legger livet mitt i gode hender, selvom en liten skrekk fortsatt lever inni meg. Begynner virkelig å føle på at tiden nærmerer seg nå, er helt klam i hendene, hjertet slår hardere og magen vrir seg. Men prøver å ikke tenke så mye på det som skjer i morgen, for må jo gjennom dette uansett hvor mye jeg gruer meg eller ei. 

Har jo en liten skrekk for disse små nålene først og fremst, så det å vite at jeg skal få en dønn av disse i meg og epidural er egentlig nok for meg. Men så topper vi hele greia med stor operasjon på mange timer som innebærer skjæring, saging, nagler og skruer. HO HO HO, jaa ingen har visst dødd hittil så får satse på at jeg ikke blir den første. Neida, er ikke så ille sak det her, men håper jeg ikke blir helt deformert eller lam.. Er jo alltid er risiko. Men må bare velge å stole på dem alle sammen. Kjære Gud, hjelper du meg nå den nærmeste dagene står jeg i evig takknemlighet etterpå! Amen! 

#operasjon #dagenførdagen #tilbaketilsykehuset #sykehus #scared #hope #belive #justdoit







#tanker #innleggelse #sykehus #operasjon #nervøs




De siste årene i mitt liv har vært litt mer komplisert og annerledes enn ungdommer flest her i Norge. Selv har jeg allerede fyldt 19 år, og har enda ikke blitt ferdig med vgs. Uflaksen min med utmattelse og mye smerter i kroppen har hindret meg i fullføre det siste året. Men jeg har prøvd. Jeg har VIRKELIG prøvd. Ikke bare en gang, men hele to ganger. Først prøvde jeg å fullføre vg3 på en vgs like ved der jeg bor, istedenfor midt i sentrum, en times reise unna. Men avstanden hjalp ikke. Istedenfor ble smertene i hoftene spredd mot rygg og resterende bein som etter en måned gjorde at jeg måtte droppe ut. Etter et halvt år fikk jeg heldigvis hvilt ut mye av smertene og jeg fikk praksisplass i en barnehage frem til skolestart igjen året etter.Alle vennene mine var russ denne våren. Og selv hadde jeg veldig lyst til å feire med dem og oppleve litt av russetia som jeg hadde gledet meg til så lenge. Så jeg fikk noen smakebiter av denne opplevelsen, og jeg angrer så absolutt ikke.




Men etter feiringa så hadde jeg fortsatt myeee skole i vente. Jeg kunne jo ikke gi meg, selvom jeg lå etter alle vennene mine. Denne gangen var jeg super motivert og begynte på en annen vgs ikke så langt unna den jeg prøvde året før, for en fresh start. Men desverre.. Jeg hadde pusjet meg for langt, og etter to måneder med full skolefokus ble jeg skikkelig syk. Jeg falt nærmest sammen og den dag i dag har jeg enda ikke fått igjen gnisten eller energien som holdt meg oppe. Dette var nå i høst. Og nå er hverdagen uten skole og jobb i seg selv utfordrerne nok. Jeg klarer meg kjempeflott! Så lenge jeg ikke pusher meg mer enn den rolige og spontane hverdagen jeg lever i nå. Men skolen har jeg enda ikke gitt opp. Så sta som jeg er, haha! Etter operasjonen og når krykkene er kastet skal jeg prøve å lese litt norsk hjemmenifra. Jeg håper å bestå norsk dette semesteret. Da er jeg hvertfall på god vei. Så får vi se hvordan neste skoleår blir, har heldigvis mulighet til å ta vg3 enda en gang, hvis jeg er blitt bedre. Jeg er virkelig heldig som får så mange muligheter! Takk Gud for at jeg vokser opp i Norge i dette århundre! 

 




Da har jeg nettopp kommet hjem fra en time hos min nye psykolog, og er veldig fornøyd. Merkelig at det er JEG som forteller dere dette, da jeg var så imot at jeg skulle dra til slikt tidligere. Men er jo så absolutt ikke noe shame i det hele tatt! Noe jeg endelig har fått lært meg. Har alltid følt at jeg må være svak og hjelpeløs person og nærmest gitt opp livet før jeg kunne oppsøke en psykolog, men man trenger jo så absolutt ikke være der. Derimot har vi alle problemer, og ingen er jo perfekte selvom mange av oss later til slik, så kan det alltid være godt å ha noen å dele tanker eller bekymringer med. På den måten kan bekymringene eller problemene oppleves på en mye enklere og tryggere måte. Det er ikke alle problemer vi kan løsne selv, og det er ofte enklere hvis man får se ting gjennom andres øyne og spesielt med erfarne øyne. Og hvis man er så sterk at man klarer å legger alle stolthetstanker unna og ber om hjelp enten for store eller små ting, så er man så absolutt en modig person i mine øyne!

Selv så har jeg en stor operasjon i vente, og da må jeg innrømme at det er godt med litt gjennomgang i tankene før den store dagen kommer. Nå er jeg faktisk kommet dit i livet at jeg er litt stolt som kan si jeg går til psykolog! Har du vært hos psykolog før?








God kveld alle sammen! Dagene går og det skjer vel egentlig ikke så veldig mye. Har jo tross alt lagt fra meg alt som drar energi ut av meg, slik at jeg kan ha en fin og overkommelig hverdag. Som nevnt før sliter jeg jo med utmattelsesproblemer, hofteskader og litt til, og dermed måtte tilpasse hverdagen min litt ekstra enn det en gjennomsnittlig 19 åring gjør. Men men, alle har sine gleder og sorger. Og jeg trives best når jeg fokuserer på de små gledene i hverdagen min som dukker opp selvom jeg ikke alltid har nok energi til å være sporty eller finne på ting med venner. Noe som var lykkerusen min før, som jeg nå har måtte kraftig redusert. Men mye ordner seg med rett innstilling! Selvom dagene kan være grå trenger man ikke trekke for gardinene.



Noen gleder i min rolige hverdag kan være:

☆ Sette seg ned i kosekroken å nyte en god bok. Leve seg inn i en annen verden der bare fantasien som stopper grensene i tolkningen av ord.

☆ At vi bor i ett av verdens flotteste land, med en nydelig natur. Så er fritt frem for en skogstur når litt energi er samlet opp, og i mitt tilfelle betyr det godt underlag for hoftene og frihethetsfølelsen jeg får når jeg er i naturen.

☆ Og igjen, vi bor i verdens flotteste land (haha) og har et velfungerende system og samfunn som tilbyr hjelp når det måtte trenges.

☆ Selvom jeg ikke alltid orker å ha besøk eller møte venner ute, så har man alltids en telefon å ringe med eller kan tekste med slik at man får inn litt sosialt allikevel.

☆ Familien er alltid rundt meg og støtter meg uansett hva det måtte være. Kan være angst for å dra til sykehuset (enda ikke vandt) eller bare trenger å snakke.

☆ Jeg har virkelig tiden til å gjøre ting jeg ellers aldri hadde fått tid til hvis jeg får litt "kick up energi" dose, som dukker opp av og til. Takket være at jeg er så mye i ro.

☆ Man lærer så enormt mye om seg selv når man detter litt utenfor samfunnet og må kjøre en helt annet retning enn alle andre.

☆ Jeg har rent vann i springen, eget rom med deilig seng, mat i kjøleskapet, tak over hodet og tilgang til klær og varme, tv og mobil, familie og venner. Og hjelpen er alltid nær selvom helsesystemet kan være litt kronglete til tider. Men jeg skal ikke klage, jeg får hjelp og støtte. Men når jeg er bra i hofter og hodet vil jeg støtte trengende som enda har ett håp om ett liv som mitt, mennesker som ikke er så heldige som meg og deg. Derfor gleder jeg meg til å komme meg i arbeid igjen når jeg er "ready to go", men penger gjør en ikke lykkelig men heller bidrar til god helse og oppfyller de grunnleggende behovene vi alle har. I mellomtiden er jeg i stand til desto like viktig støtte, nemlig i form av nestekjærlighet i mange størrelser og former. Vi kan alltid gjøre noe for noen!

 

 

#kjærlighet #støtte #omsorg #positiv #gleder 






Okei... Nå er dagen kommet.. Ifjor sommer ble jeg virkelig slått ut pga hofteskadene mine etter all for mye og feil trening som fikk frem dysplasi i høyre hofte og slitasje i hofteleddet i venstre.. Og nå har endelig brevet kommet angående operasjonen. Om seks dager fra nå er det eksakt en måned til jeg skal få narkosen og håpe at jeg våkner til noe bedre i høyre hofte. Det er veldig skremmende, men er jo på tide å få hjelp etter snart to år med merkbare vondter og smerter av og på. Håper alt ordner seg, og har heldigvis en hel måned til å roe ned nervene på. Håper hvertfall jeg rekker å falle til ro før operasjonen, for nå er jeg ikke annet enn veldig skremt. 







I dag er det Onsdag...I dag er det fri fra skolen, akkurat som i går. Men ikke fri fra utmattelsen som drar meg ned hver gang jeg prøver å være litt normal. Bare det å besøke, dra ut eller ha besøk av venner/kjæresten suger energi ut av meg, akkurat som skolearbeidet, selvom jeg endelig har fult lager med motivasjon og læringslyst. Det kom noe positivt ut av friåret mitt i fjor heldigvis! Selvom det å ligge på soffaen med smerter i kroppen dag inn og dag ut ikke var særlig festlig.Men nå er det problemet lettet på, ikke borte, men under kontroll forhåpentligvis frem til den kommende operasjonen.

Bare tanken på alt som skal gjøres fra små hverdagsplikter, det sosiale, møte opp på skolen... Ja det å rett og slett sanse inn alt som skjer rundt meg av lys, lyder, mennesker, bevegelser og ordene fra munnen til lærern som jeg skal notere ned og fighte meg opp for å prøve å huske... Suger den lille energien jeg har igjen ut meg. JEG HATER Å KLAGE! Derfor gjør jeg det så og si aldri. Av person er jeg meget positiv og ser alltid et lys i tunnelen, men av og til hvis jeg ikke har passet  nok på å få hvile fra omverdenen og kravene derifra blir jeg dratt ned under jorden og det er ingen lys i tunnelen lenger. 

Jeg er sliten.. Hele tiden... Men somregel er det ingen som merker dette. Jeg vil leve normalt og dermed dytter jeg vondter og skyen av utmattelse fra meg så lenger jeg makter, bare for å prøve å fullføre noen fag på skolen, bare for å ha litt kjærestetid, bare for å være en del av familien og le litt med venner. Men hver minste lille ting er en psykisk kamp, og det... tar mye energi. Men jeg vil heller ikke at folk skal se og føle på alt jeg føler, er redd de hadde blitt skremt eller behandler meg annerledes som om det er synd på meg. For hva er meningen med å prøve å leve som før da? Det er dette som holder meg oppe.  Jeg må gjøre det beste ut av situasjonen, og dermed ser og oppfatter man meg som normal..  Man må bare finne sin særegne balanse i hverdagen.

Jeg er ikke alene om ha føle på en tøff hverdag, det finnes så mange der ute med verre problemer enn meg, jeg synes det er forferdelig trist å tenke på. Så en dag når jeg har kjempet meg gjennom en utdannelse skal jeg få hjulpet til, strekket ut hånden min til noen som trenger den, akkurat slik som de som hjelper meg nå i dag. Jeer evig takknemlig. For en dag blir jeg nok frisk igjen, frisk fra utmattelse og alt det medbringer og frisk fra hoftesmertene og den stadige kvalmen den bringer med seg. I Have A Dream, A Dream To Be Free! 









Marita




Denne bloggen er skrevet av ei 20 år gammel og positiv jente, som tar en dag av gangen. Sliter med utmattelse og i tillegg til hofteleddsdysplasi og slitasje prøver jeg å leve så normalt som mulig. Dette er en blogg om min hverdag. :


Legg meg til som venn




Arkiv


· Juni 2015 · Mai 2015 · April 2015 · Februar 2015 · Januar 2015 · Desember 2014 · November 2014 · Oktober 2014 · September 2014 · August 2014 · Februar 2014



Kategorier


· Blogg · Operasjon og helse · photo · video



Søk i bloggen




Linker


· blogg.no



Design







Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver.
Bloggen ligger på
blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits